BudapestStudent.com - Norske sider
Tre fjerdeklassinger om livet som veterinærstudent
Maria Terese Engell, Daniel Gotheim og Sander Michelet er alle studenter ved Szent Istvan University i Budapest. Alle tre studerer veterinærmedisin på fjerde året og har tatt seg tid til noen spørsmål omkring det å være student i Budapest.
Fra venstre: Daniel, Maria og Sander
- Hva fikk deg til å velge veterinærstudiet i Budapest?
Maria: Ganske tilfeldig egentlig. En venn av en venn studerte medisin i Budapest og på den måten fikk jeg vite om veterinærstudiet.
Daniel: Det faktum at det var en opptaksprøve og at inntaket ikke var basert på rene karakterer fra videregående var en viktig faktor for meg. Mange er nok ikke modne nok til å bestemme seg for hva de ønsker å gjøre når de er 16-17 år og da gav dette en mulighet for en "fresh start".
Sander: Jeg visste tidlig at jeg ville studere i utlandet. Jeg tok et utvekslingsår i Alaska da jeg gikk på videregående og jeg søkte meg til mange land, deriblant England, New Zealand og Kanada. Av økonomiske grunner valgte jeg å studere i Ungarn.
- Begynte du rett etter videregående?
Daniel: Jeg ønsket å bli veterinær ganske tidlig, men pga. høye opptakskrav i Norge, så la jeg den drømmen på hylla. Etter militæret begynte jeg å studere realfag på Blindern og tok ett år av ingeniørstudiet før jeg jobbet noen år. Så fikk jeg høre om veterinærstudiet gjennom en venninne av romkameraten min.
Maria: Jeg hadde ikke realfag på
videregående, så jeg tok dette gjennom Bjørknes før jeg søkte på veterinærstudiet i Budapest.
- Hvordan gikk du frem for å lære mer om skolen?
Daniel: Jeg fikk min informasjon fra ANSA.
Sander: Jeg også. Siden jeg visste jeg ville studere veterinærmedisin, så tok jeg kontakt med ANSA og de gav meg oversikt over alle universitetene jeg kunne søke.
Maria: Siden jeg tok realfag gjennom Bjørknes, så fikk jeg all informasjonen jeg trengte fra dem.
Daniel: Ja, dessuten hadde Bjørknes et informasjonsmøte på våren med representanter fra universitetet. Dette ble avholdt før opptaksprøven.
- Hvordan forberedte du deg til opptaksprøven?
Sander: Siden jeg hadde alle realfagene på videregående, så gjorde jeg ikke annet enn å stille opp i dress. Det hadde jeg fått beskjed om at var viktig å huske på - kle seg pent. Jeg fikk inntrykk av at de fokuserte mest på intervjuet.
Maria: Jeg hadde nettopp tatt alle realfagene hos Bjørknes, så jeg forberedte meg ikke noe spesielt utover det.
Daniel: Siden jeg hadde realfag fra universitetet, så ble jeg tatt opp på universitetet uten å måtte ta opptaksprøven.
- Hva har vært de største utfordringene - faglig og sosialt?
Maria: Systemet. Det er stor forskjell på hvordan ting gjøres her og hva man er vant til hjemme i Norge.
Daniel: Ja, lærerne er ofte dominante og ser ikke helt hensikten av å ha så mye kontakt med elevene. Professorene kommer til forelesningene og det er stort sett alt man ser til dem. Fra min tid på Blindern er jeg vant til at det er mye lettere å få kontakt med professorer dersom man lurer på noe.
Sander: Man får ofte følelsen av at man er uønsket dersom man møter opp på kontoret til professoren. Det er enkelte professorer som sier ifra på begynnelsen av året at de ikke ønsker å bli kontaktet av elever, men at dette må gjøres gjennom sekretærer eller ikke i det hele tatt.
Maria: Men det har blitt mye bedre, da! Det varierer selvsagt fra professor til professor. Det er som regel lettere å få hjelp fra de yngre professorene.
Sander: Ja, men systemet i seg selv oppfordrer ikke til å ta kontakt. De fleste elevene finner andre måter å få informasjon på. Snakke med medelever eller lignende.
Daniel: Jeg tror vi kan kalle det en 'mangel på åpne armer'. He he. De gamle, konservative professorene stagnerer systemet. De var selv studenter på en tid da individualisme ikke var akseptert og det henger nok igjen.
Maria: Sosialt er det veldig bra.
Sander: Ja, vi har jo egen pub på skoleområdet - Equus.
Daniel: Med tanke på at vi har en 'campus', så er det lettere å møte studenter på årene over en selv. ANSA arrangerer en 1.klasse-middag for de nye studentene.
Maria: I tillegg har vi stamtisch og andre arrangement sammen med de andre, norske studentene i byen.
- Var det lett å få tak i bøker og annet materiell til studiet?
Maria: De fleste kjøper bøker på veterinærhøyskolen i Norge eller bestiller det på nettet.
Sander: Ja, det går helt greit å bestille det på nettet - amazon.com.
- ... men er det trygt å få det sendt til Budapest, da? Det er jo en kjennsgjerning at ting 'blir borte' i posten her.
Sander: Joda. Amazon.com har merket seg dette, så de sender ny bok dersom man forteller at den ikke kom frem. Fungerer glimrende. Men nye førsteklassinger bør ikke kjøpe alle bøkene som står på skolens bokliste. Den er altfor lang og man ender fort opp med å kjøpe bøker man ikke trenger. Jeg vil anbefale alle som skal begynne her å snakke med studenter før de bestemmer seg for hvilke bøker de skal kjøpe.
Daniel: Absolutt. Dessuten kopierer man til hverandre og eldre studenter deler villig med seg av notater til de yngre.
Maria: Ja, folk er flinke til å dele med seg. Dessuten har vi en kopiforretning like ved skolen, hvor kopier av mange av bøkene kan kjøpes.
- Hvordan er det å ha undervisning på engelsk?
Maria: Engelsken her er ganske basis, da.
Sander: Dessuten er det helt nytt stoff for alle, så det blir å lære helt ny fagterminologi. Man kan jo ikke dette på norsk heller.
Daniel: Det går lettere og lettere for hvert år, mye fordi fagterminologien sitter når man kommer på de kliniske årene. Og de kliniske professorene har som regel mye bedre engelsk og er flinkere til å motivere.
- Hvordan er undervisningen på skolen? Har du noen råd til de som er nervøse for fagmengden?
Maria: Det er en kjennsgjerning at det er mye stoff. Universitetet har et veldig godt rykte hjemme i Norge og mye av det pga. den teoretiske tyngden studiet har. De første årene føler man at man drukner i detaljene.
Sander: De prekliniske fagene er nok en nedtur fra hva man er vant til i Norge. Professorene er veldig flinke til å fortelle hva man skal lese, men ikke hvorfor.
Daniel: Ja, det er en helt annen studieteknikk her nede enn hjemme. I Norge er man vant til å lese for å forstå og se sammenhengen, her nede fokuserer de prekliniske fagene på å pugge detaljer. Det er først på de senere årene at man ser nytten av all puggingen man gjorde i de prekliniske fagene.
Maria: Men det er ikke bare Ungarn at fagmengden er stor. Veterinærmedisin inneholder jo fag som er ren pugging, som botanikk og anatomi.
Daniel: Ja, i botanikk må man pugge 300 plante- og frønavn, og i organisk kjemi må man pugge utallige strukturer.
Sander: Vi kan vel si at 'puggehjerner' har en fordel når det gjelder de prekliniske fagene, som organisk kjemi og anatomi.
- Men det finnes håp? Er det mange som stryker?
Maria: Ja, klart det finnes håp! Det går, men man må stå på. Det er viktig å ikke gi opp. Dessuten må man innse at det å stryke ikke er en skam.
Sander: Første gangen man stryker på en prøve er skikkelig nedtur. Hjemme er man vant til at stryk betyr at man har gjort noe helt feil - sånn er det nødvendigvis ikke her.
Maria: Nei. Siden vi har muntlige prøver, så skal man trekke en lapp med hva man blir spurt om. Man kan ha en god generell kunnskap, men trekke et kjip tema eller bare ha en dårlig dag. Det skjer alle.
Daniel: Dessuten kan professoren også ha en dårlig dag og stryke deg på noe du ikke ville strøket på hos en annen eksaminator. Derfor er det viktig å stå på.
Sander: Det er godt å ha gode venner rundt seg. Desto tidligere du innser at du ikke klarer dette alene, desto bedre vil studiet gå. Det er viktig å finne en balanse i livet - å sitte alene hjemme og pugge er ikke alt. Fokuser når du må lese og ta deg fri iblant for å være med venner og koble av litt.
Maria: Men det er endel som stryker. Da vi var på andreåret var vi ca. 90 og nå er 40-50 av disse igjen. Jeg tror nok det er flere studenter som 'prøver seg', ved å reise ned og så finner de ut at studiet ikke er for dem.
Daniel: Dessuten er det mange som tar seg et friår. Man kan ta med seg eksamener til andreåret, fra førsteåret, men for å begynne på tredjeåret må man ha bestått alle de prekliniske fagene. Dersom man ikke klarer dette må man ta et friår og prøve igjen neste år.
Sander: Ja, mange føler nok at studiet tærer på, så de velger å ta et friår i løpet av studiet.
Maria: Mitt beste råd er å ikke gi opp og finne motivasjon i etapper. Man reiser hjem og kommer tilbake med ny giv etter å ha hatt praksis e.l.
- Får du mye praksis i løpet av studiet? Kan du praktisere hjemme i Norge?
Sander: Jeg har aldri møtt en student, hverken i Norge eller her i Ungarn, som sier at de får nok praksis. Men det er nok lettere å få praksis utenfor studiet hjemme i Norge. Nettverksbygging og praksis er nok bedre i Norge.
Maria: Men vi har to praksisuker etter andreåret, fire uker etter tredje og fjerde, og seks-åtte uker etter femteåret. Alle disse ukene, foruten to indremedisin-uker etter fjerde året, kan tas i Norge.
Daniel: Vi får mye praksis gjennom studiet også. Og kjenner man noen hjemme i Norge, så er det lett å få praksiserfaring når man er hjemme på sommeren.
- Føler du skolen forbereder deg godt til yrket som veterinær?
Daniel: Vi sitter igjen med bred teoretisk kompetanse.
Sander: Ja, og en internasjonal utdannelse. Vi får veldig detaljert kunnskap om sykdommer fra hele verden.
Maria: Og man lærer å være ydmyk. Studiet her nede har et godt rykte i Norge og studentene er minst like godt forberedt som de utdannet i Norge.
Daniel: Ja, at man er ydmyk er noe som alltid settes pris på. Man bør ikke tro at man kan det før man har praktisert det. At man har studert i utlandet er også et tegn på modenhet og evnen til å takle utfordringer. Men skolen har et veldig godt rykte hjemme i Norge og studentene herfra får gode skussmål hjemme.
- Hvordan er utsiktene for arbeid etter endt studie?
Sander: Alle får jobb, men man må være villig til å flytte litt på seg.
Daniel: Det er lett å finne jobb innenfor mathygiene, selvom de fleste nok har en drøm om klinisk arbeid. Men dersom man er villig til å flytte litt på seg, så finner man arbeid.
Sander: Men det er også mange som drar til Danmark, Sverige eller England. Der er det mangel på veterinærer og lettere å få klinisk arbeid.
Om livet i Budapest
- Hva er det mest positive og negative med Budapest?
Sander: Det beste må være friheten vi har her nede. Den økonomiske friheten til å kunne kose deg når du har tid til overs. Studentlivet er jo bra uansett hvor i verden man er, men når man er et sted som Budapest har man litt bedre råd enn hjemme. Men jeg savner naturen utenfor døra i Norge - sjøen og skogen.
Maria: Ja, jeg savner naturen, så det eneste negative må være det som er negativt med alle storbyer - forurensing og støy.
Daniel: Budapest er jo sentralt i Europa. Det er billig og har forskjellige kulturer få timer unna i hver himmelretning.
Maria: Og våren kommer tidlig! Det er herlig temperatur her og utepilsen kan nytes veldig tidlig på våren.
Sander: Ja, klimaet er upåklagelig. Men det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungarere. En annen ting er at man får venner fra mange forskjellige land og blir kjent med en helt annen kultur.
Daniel: Men det er veldig mye byråkrati i det landet her. Jeg føler ofte at de skaper problemer av de minste ting. Ting tar virkelig lang tid - alt fra å få bredbånd til å få fikset ting.
Sander: Men det er veldig spennende å bo i et land som er i så stor forandring. Det har skjedd veldig mye bra bare på de årene vi har vært her.
Daniel: Ja, jeg var her i 1989, da det fortsatt var kommunisme. Det er et helt annet land den dag i dag.
- Hvordan bor du og er det lett å finne leilighet?
Sander: Jeg har kjøpt meg leilighet her nede. Området skolen ligger i er i kraftig vekst og det er mange som velger å kjøpe seg leilighet her nede når de begynner på studiet.
Maria: Jeg bor sammen med to andre på 140 kvadratmeter. Vi betaler 3600 kroner pr mnd., tilsammen.
Daniel: Jeg leier også sammen med en kamerat i klassen. Vi bor på 120 kvadratmeter og betaler ca. 4000 kroner pr mnd.
Maria: Det lønner seg virkelig å bo sammen med andre.
Daniel: Dessuten kan det være godt å ha noen å bo med det første året. Det kan gjøre puggingen lettere å ha noen å lese sammen med.
Sander: Men det er uansett lett å finne leilighet her nede. Man trenger ikke mange dagene på det. Det er flere utleiefirma med fine leiligheter.
Maria: Ja, og så er det mange av studentene som kjenner folk som leier ut.
- Hvor ofte reiser du hjem i løpet av et studieår?
Maria: Jeg reiser hjem seks ganger, jeg. I år har det blitt fire turer hjem.
Daniel: Jeg reiser hjem til jul og sommeren.
Sander: Samme her.
Maria: Selvom det har blitt litt dyrere å fly med Norwegian Air, så er det lett å komme seg hjem herfra.
Daniel: Ja, og dersom man planlegger litt i forkant kan man finne billige turer hjem.
- Hva savner du mest fra Norge?
Daniel: Grandiosa! He he. Neida, vi spiser bra her nede.
Sander: Men salt lakris savner jeg.
Maria: Ja, salt lakris. Og muligheten til å være litt mer i aktivitet. Igjen, det med å ha naturen rett utenfor døren.
- Helt til slutt, har du et råd å gi til studenter som ønsker å studere veterinærmedisin i Budapest?
Sander: Kle deg pent til opptaksprøven.
Maria: Ja, og les godt på biologi og kjemi.
Daniel: Og vær åpen og forbered deg på at du må tilpasse deg et uvant system. Det nytter ikke å bruke energi på å irritere seg over ting her nede - spar den energien til studiet.
Sander: Bli med på sosiale arrangement og nyt studietiden!
- Tusen takk for at dere tok dere tid til dette!